Hva er vaginisme?
Vaginisme er en tilstand der musklene rundt skjedeinngangen strammer seg ufrivillig, noe som kan gjøre det vanskelig eller umulig å ha vaginal penetrasjon – enten det gjelder samleie, tampongbruk, gynekologiske undersøkelser eller bruk av menskopp. Strammingen skjer automatisk, og kan være både fysisk smertefull og psykisk belastende. Dette kan føre til angst eller frykt knyttet til vaginal kontakt og i ytterste konsekvens unngåelse av seksuell aktivitet eller undersøkelser.
Vaginisme kan ha forskjellige årsaker som tidligere traumer, negative seksuelle erfaringer, frykt for smerte, klamydia, fall på halebeinet eller psykiske faktorer som angst, stress eller lav kroppslig trygghet.
I denne artikkelen gir vi deg 5 tips for forbedring av tilstanden, og vi håper disse vil hjelpe deg til å gjenfinne en smertefri og nytelsesfult hverdag!
5 tips for lindring av vaginisme
- Generell stressnivå
- Pusteøvelser
- Dilator trening
- Mindset
- Terapi
1. Generell stressnivå
Vaginisme henger ofte tett sammen med kroppens generelle stressnivå. Når vi er stresset over tid, reagerer kroppen ved å spenne seg – spesielt i kjernemuskulaturen og bekkenbunnen. Dette kan føre til at musklene rundt skjedeinngangen trekker seg sammen ufrivillig, noe som er kjernen i vaginisme.
Kronisk stress setter kroppen i en konstant "fight-or-flight" -tilstand som gjør at muskler strammes uten at vi merker det. Når vi er stresset puster vi raskt og høyt i brystet og dette reduserer evnen til å være tilstede i egen kropp og føle trygghet, noe som er avgjørende for seksuell åpenhet og avslapning. Det kan derfor være lurt å se over det generelle stressnivået man har i hverdagen sin. Er det noe du kan gjøre mindre av? Kan du gi deg selv mer rom til å hvile, gjøre det som gir deg glede? Kan du være litt snillere mot deg selv, behandle deg selv som du hadde gjort mot en nær venn?
2. Pusteøvelser
Pusteøvelser kan være et effektivt verktøy for å roe nervesystemet, og dermed redusere spenninger i kroppen, og hjelpe deg til å få mer kontakt med bekkenområdet.
Pusten vår er direkte knyttet til vårt autonome nervesystem. Når vi puster rolig og dypt, aktiviteter vi det parasympatiske nervesystemet - kroppens "hvile og fordøy" system - som bidrar til avslapning og en følelse av trygghet. Dette kan hjelpe til med å dempe kroppens automatiske forsvar, som muskelspenninger i bekkebunnen.
Diafragmatisk pust (magepust)
- Legg en hånd på magen og en på brystet.
- Pust inn gjennom nesen i 4 sekunder, og fokuser på at magen hever seg. Kjenn magen mot håndflaten din.
- Pust ut gjennom munnen i 6 sekunder, og la magen senke seg.
- Gjenta i 5-10 minutter, gjerne liggende eller sittende i en behagelig stilling.
OBS! Pusteøvelser er ikke anbefalt hvis du er gravid, har nylig blitt operert, har høyt blodtrykk, eller er syk. Kontakt alltid din lege hvis du er usikker om pusteøvelser er egnet for deg.
3. Dilator trening
Dilatortrening er en metode som brukes for å gradvis venne kroppen til berøring og penetrasjon i skjedeområdet. Målet er ikke å tvinge kroppen til noe, men å hjelpe muskulaturen og nervesystemet til å forstå at berøring og penetrasjon ikke trenger å være smertefullt eller farlig.
Dilatorer er medisinske hjelpemidler, laget av silikon, som kommer i ulike størrelser, fra liten til større. Mange opplever dem som trygge fordi du har full kontroll over tempo og dybde.
Hvordan bruke dilator?
- Forberedelse
Velg et rolig sted og et tidspunkt der du ikke føler deg stresset eller presset. Ha gjerne med glidemiddel (vannbasert), og start alltid med den minste dilator. Tøm blæren og gjør eventuelt noen avspennings- eller pusteøvelser før du begynner. - Start med ytre kontakt
Før du fører noe inn, bruk tid på å bli kjent med skjedeområdet gjennom berøring på utsiden. Dette hjelper til å roe ned nervesystemet og bygge tillit. - Gradvis innføring
Påfør rikelig med glidemiddel. Før dilatoren forsiktig mot skjedeinngangen. La kroppen bestemme tempo. Pust rolig og dypt, ikke press. Hvis musklene strammer seg, ta en pause og prøv igjen senere. Når dilatoren er inne, hold den rolig på plass i 5-10 minutter, eller så lenge det føles ok. - Avslutt og slapp av
Ta dilatoren forsiktig ut. Ros deg selv for innsatsen! Uansett hvor langt du kom. Fremgang handler ikke om størrelse men tillitten du bygger i deg selv.
4. Mindset
Mange kvinner som opplever vaginisme, kan føle på skam, utilstrekkelighet og en dup frustrasjon over egen kropp. Et viktig steg i helingsprosessen er derfor å utvikle et mer støttende og forståelsesfullt mindset.
Det å se på vaginisme som en ufrivillig refleks forankret i tidligere erfaringer som stress, trauma eller angst kan være frigjørende og skape avslapning rundt tematikken. Det som kan hjelpe i situasjonen er å lytte til kroppens signaler, akseptere prosessen (den er så individuell og går gradvis!) og å gi seg selv rom for både fremgang og tilbakefall.
Vaginisme er en tilstand som lar seg behandle, og med riktig kunnskap, støtte og et styrkende tankesett, er det fullt mulig å gjenvinne glede, trygghet og tillit til egen kropp.
5. Terapi
Fordi vaginisme ofte involverer både fysiske og psykologiske komponenter, vil en helhetlig tilnærming være mest effektiv. Samtaleterapi, gjerne hos en psykolog med kompetanse innen seksuell helse, kan bidra til å identifisere og bearbeide underliggende årsaker som traumer, negative erfaringer, frykt for smerte eller prestasjonsangst.
En viktig del av terapien er å skape trygghet og forståelse for kroppens reaksjoner, og gradvis bygge opp en ny relasjon til egen kropp og seksualitet. Terapeuten kan også introdusere teknikker for avspenning, kroppsbevissthet og grensesetting.
I mange tilfeller kombineres samtaleterapi med bekkenbunnsfysioterapi eller bruk av dilatorer, slik at både kropp og sinn arbeider i samme retning. Målet med terapien er ikke bare symptomlindring, men å gjenopprette trygghet, tillit og positiv kontakt med egen seksualitet.
Vi håper disse tips hjelper deg i din helbredelse av vaginisme!